Med akseptabelt turvær og rastløse bein pakket jeg sekken og tok med bikkja på en lengre tur innover i marka. Etter flere dager med mye studiearbeid trengte hodet lufting, og hva er vel bedre da enn å ta med seg niste og kaffekjele ut i skogen for noen timers tankesortering og frisk luft i lungene?
Turen gikk til Stråtjenna, to tjern som så vidt henger sammen på midten i en bekk. Her fant vi oss en fin plass, bikkja og jeg, og snart putret vannet på kaffekjelen mens vi spiste fra hver vår niste.
Etter matpausen lekte vi oss litt på isen før vi pakket sammen og gikk sør-østover inn på Finnskogleden. Her gikk vi til det høyeste punktet som ligger vest for Billa før vi satte kursen hjemover i blåtimen.
Fossekallen er ikke lenger et vanlig syn langs Billaelven ved Snipen. Det har trolig to harde vintre sørget for. Hele elva var så godt som gjennfrosset gjennom to lange og kalde vintre, også strekket som vises på bildet.
Denne spurveugla er den første som er fanget inn og ringmerket i Snipen! Den lille ugla er en fascinerende fugl. Det er imponerende å tenke på at den kan ta et bytte like stort som den selv, ja noen ganger kanskje enda større også.
Lørdag 12. november på kvelden skulle vi prøve uglefangst i Snipen på Finsrud for første gang. Tidligere på ettermiddagen hadde vi ringmerket en del småfugler som besøkte hagen. Her er det jevnlig foring og veldig mye aktivitet for tiden, så det tok ikke lang tid før nettet var “fullt”. Men vi hadde altså lyst til å prøve litt uglelokking også siden vi var i gang.
