
Slik så supermånen ut fra Finsrud i kveld!

Slik så supermånen ut fra Finsrud i kveld!

Svartbak og morgensol på Runde 1. mai

Denne oteren nøt livet en tidlig morgen i havna på Runde. Etter et bedre krabbemåltid snudde den seg og svømte en liten tur på ryggen.

Storjo var en av artene vi så på Runde, en helt ny fugleopplevelse for meg. Disse kan være temmelig aggressive i hekketiden, så det var best å holde seg på trygg avstand.
“Den blå lagune”, mot Søndre Handfanganet og Måganeset ned mot høyre:

Soloppgang 1. mai:





Mot Rundabranden i nord. Her gikk vi langs kanten hele veien, de høyste klippene ligger ca. 225 meter over havflaten.

Runde fyr:


Det har vært mye trost her de siste dagene, og sent i ettermiddag dukket også denne ringtrosten opp. Den holdt seg for det meste mellom busker og steiner på beitet, men i blant kom den frem slik at jeg fikk tatt noen bilder fra verandaen.

Liten fugl, full av fine lyder.

Det er stadig påfyll av bjørkefink hjemme i hagen, trolig fordi trekket har stoppet litt opp i det kjølige været. Men det er stas å ha disse vakre fuglene her så lenge som mulig før de drar videre til høyereliggende strøk. Hannen på bildet har nå fått ganske svart hode, svartere enn de fleste andre jeg har sett her til nå. Svart hode er en del av hannenes sommerdrakt.

Gulspurvene synger over alt for tiden. Det gjorde også denne, mens den poserte fint for fotografen.

Ringmerkingsaktivitetene begynner å sette spor etter seg i Snipen.

Vanligvis er ikke rovfuglene særlig aktive i gråvær, men den lokale musvåken var i hvertfall på vingene igjen i dag. Kanskje er den like lei det dårlige været som oss andre?
Lørdag ettermiddag var det tid for en ny ringmerkingsøkt her sammen med Jonas Langbråten. Vårtrekket er godt i gang, og det er mye fugl innom her for tiden. Vi satt etter hvert opp tre nett, og i nettet ved foringsplassen i hagen skulle det vise seg å komme en som hadde ring fra før.

Både Jonas og jeg skvatt til da vi oppdaget ringen, og gleden ble ikke mindre av at den i tillegg ikke var norsk, men britisk! Slike funn gjør ringmerkingen ekstra spennende og meningsfull, og er slett ingen dagligdags hendelse. Under kan man tydelig se at det blant annet står Museum of London på ringen i tillegg til tall og bokstaver.

I tillegg til denne ringen fanget vi faktisk enda en fugl, en kjøttmeis, med fremmed norsk ring. Så nå er det bare å vente på beskjed om hvor og når disse to er merket. Totalt merket vi 39 fugler denne ettermiddagen, som vi trygt kan si ble over all forventning.

Fredfull morgen ved Opptjennet
Tidlig i grålysninga i går dukket denne flotte dvergfalkhannen opp her hjemme, og det er første gang jeg ser den her. Jeg rakk akkurat å ta et par bilder før den tok til vingene igjen. Det var varslingen fra småfuglene i hagen som røpet den lille jegeren.

I natt fikk jeg anledning til å teste mitt nye hammock-telt for første gang, i relativt kjølig og dels fuktig vårvær. Gradestokken krøp nedover mot null utpå natten, og det var nedbør i form av både regn og snøfjoner. Det var litt stress når jeg satt den opp, så den er ikke montert helt etter tegninga, blant annet er regnduken spent opp i et eget tau, og jeg brukte ikke reimene rundt trærne. Jeg skal ta et nytt bilde ved en senere anledning når den er fullstendig montert.

Hammocken svarte absolutt til forventningene. Den var enkel å komme seg både inn og ut av, og komforten var det ikke noe å si på. Myggnettingen på toppen var strengt tatt ikke nødvendig å bruke, men jeg gjorde det likevel for å få en mer lun teltfølelse. Regnduken, og at jeg ikke lå på bakken, gjorde det hele til en tørr og fin erfaring. I og med at det var litt kjølig, brukte jeg en ekstra sovepose som underlag. Inne i hammocken er det en praktisk fastmontert nettinglomme til for eksempel mobiltelefon og hodelykt, innerst ved fotenden var det plass til fjellstøvler og ytterklær.

Hammocken og regnduken veier svært lite og tar veldig liten plass i sekken. Dessuten er det godt å våkne opp uten ryggvondt fra ujevnheter i bakken. I tillegg fungerer den også som stol om man vil sitte i den ved campen.

Så kom den første gransangeren. Den er alltid tidlig ute, og de første er som regel på plass allerede i slutten av april. Det er denne fuglen som lager den spesielle “chiff-chaff-chiff-chaff” – lyden som kan høres i april-mai. Gransangeren på bildet sang ikke, men var ivrig opptatt med å fange insekter i buskene.

De to siste dagene har antallet troster tatt seg veldig opp. Regn, og litt mildere vær har gjort susen, og nå er det gråtrost og rødvingetrost som dominerer jordene etter at svarttrostene og duetrostene har hatt dem for seg selv en stund. Rødvingetrosten på bildet ble fotografert ved Bekkenga i formiddag.

Tradisjonen tro er et tranepar på plass i området. De virker så lokalkjent og holder til på de samme stedene, så det er nærliggende å tro at det er det samme paret som hekket her i fjor som har funnet veien tilbake. Da ble det to unger, som jeg tidligere har dokumentert.

Her er en av flaggspettene som har blitt ringmerket hjemme på gården. Av de fire vi har merket er det fortsatt en hann og en hunn som jevnlig besøker foringsplassene mine. I dag var de her begge to igjen, og hannen på bildet viste frem ringen slik at jeg kunne sjekke den. Og hvordan ser vi at dette er en hann? Jo, den røde flekken i bakhodet. Hunnen har ikke denne flekken.

De er foreløpig ganske få, men noen bjørkefinker har dukket opp blant alle bokfinkene. Denne hannen var en av fire jeg så på foringsplassen i dag.