Det har blitt ordentlig vinter. Den måtte jo komme, selv om håpet kanskje var tent for at den skulle utebli helt. Men slik ble det altså ikke. Med kulda følger også enda mer intensiv foring av fuglene. Det går betraktlig mer av frø, brød, nøtter og spekk etter at bakken ble hvit.
Men det finnes fortsatt mat i trærne som blant annet gråsisikene forsyner seg av. For noen dager siden fikk jeg besøk av en stor flokk på omlag 220 av dem, og da kokte det i trærne rundt foringsplassen. Siden mattilgangen fortsatt er god holdt de seg for det meste i trærne før de fløy videre etter en stund. Dette er det største antallet gråsisik jeg har hatt på besøk her samtidig, og de må gjerne komme tilbake! Kanskje en dag når det er ringmerking?
Fossekallen er ikke lenger et vanlig syn langs Billaelven ved Snipen. Det har trolig to harde vintre sørget for. Hele elva var så godt som gjennfrosset gjennom to lange og kalde vintre, også strekket som vises på bildet.
Denne spurveugla er den første som er fanget inn og ringmerket i Snipen! Den lille ugla er en fascinerende fugl. Det er imponerende å tenke på at den kan ta et bytte like stort som den selv, ja noen ganger kanskje enda større også.
Lørdag 12. november på kvelden skulle vi prøve uglefangst i Snipen på Finsrud for første gang. Tidligere på ettermiddagen hadde vi ringmerket en del småfugler som besøkte hagen. Her er det jevnlig foring og veldig mye aktivitet for tiden, så det tok ikke lang tid før nettet var “fullt”. Men vi hadde altså lyst til å prøve litt uglelokking også siden vi var i gang.
