Teiebær

Teiebær (Rubus saxatilis) vokser på steinete, tørre, ofte gresskledde steder i kratt, skog og urer. Typisk for planten er store trekoblede blad og blomst med relativt små hvite kronblad. Frukta er forholdsvis store, røde steinfrukter, løst sammenføyde i et antall som kan variere fra 1 – 6. De er saftige og vakre å se på, men noe sure. En stor stein med lite fruktkjøtt omkring gjør at det er lite fruktkjøtt å spise, men de er i hvert fall ikke giftige slik mange tror. Teiebær vokser over det meste av landet.

Vanligvis finner man ikke teiebær i større mengder, noe som gjør at de sjelden blir sanket. Det er mulig at bærene tidligere ble syltet eller benyttet ved vinlegging. Teiebær tilhører rosefamilien.

11 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • hans on 21. august 2011 at 01:19
    • Svar

    En bær man hører lite om, prøver å hoste frem litt info om denne, men er ikke mye å finne.

    • Alvhild Norheim on 22. oktober 2011 at 08:55
    • Svar

    Hei!

    Kan fortelle at på Bleik, på Andøya i Nordland fylke, vokser det store mengder teiebær, eller tægerbær, som vi sier. De vokser i et område med svært sandholdig jord, på «sandmelan» – og det plukkes nok adskillige liter av lokalbefolkningen i løpet av ettersommeren. I vår familie har vi alltid plukket disse bærene og for det meste brukt dem til saft, men de er nydelige med litt sukker og vaniljesaus som dessert – faktisk i dag yndlingsdesserten til mine voksne barn! De har en fantastisk fin dyp rødfarge, og som saft og saus gjør den alltid lykke både på grunn av farge og smak. Jeg er en «manisk» bærplukker, og tror nok at jeg har plukka nærmere 30 l. tægerbær i år….

  1. Jeg heter Teje (uttales som Teie), og jeg er ganske opptatt av disse bærene. Har aldri vært så heldig å se eller smake dem, men jeg håper at det skjer en gang. De MÅ jo være gode! 🙂
    Jeg innbiller meg at første gangen jeg hørte om dem var i et stev som noen sang på et støylskurs jeg deltok på, i midt-Telemark et sted.

    1. Hei! Jeg har vært mye ute i naturen, men likevel ikke sett mye til disse bærene. Så selv om de vokser over det meste av landet, er det ikke sikkert det er så mye av dem? Jeg skal i hvert fall plukke meg noen bær og komme tilbake med en fyldigere rapport til ære for deg, Teje 🙂

    • Arnfinn on 8. august 2013 at 16:31
    • Svar

    Eg He kom over denne planta tre gongar på tre år. Men ikkje nok samla til å få fyllt opp ein liten kopp

    • Enora on 24. august 2013 at 09:38
    • Svar

    Jeg har noe av disse bærene i skogen min. Hvert år plukker jeg mellom 1/2 -1 liter. De er gode på smak, men steinen inni er litt stor. Finner lite oppskrifter på nett, så om noen vet om noen gode linker så gi beskjed.

  2. Jeg fant enda en plass med teiebær her i nærheten for litt siden, så nå kan det bli mer enn en liten kopp i hvertfall. Dessverre har jeg ingen oppskrifter å komme med…

    • Alf on 4. september 2013 at 12:18
    • Svar

    Lag likør på teiebær. Nydelig farge og fantastisk god. Bruk rikelig med sukker.

    • Signe Berit Alstad on 20. oktober 2013 at 20:03
    • Svar

    Hei. har nettopp fått servert elgkjøtt me blandt annet tægerbør gele. Kjempegodt 🙂

    • Anne-Kari Østensen on 18. august 2014 at 16:25
    • Svar

    Jeg plukker og spiser alltid teiebærene på min vei. Har i år for første gang plukket og tatt med hjem. Så nå blir det likør eller snaps. Finner ingen oppskrifter på nett, så jeg har ikke bestemt meg for om det blir med eller uten sukker. Det må være spesielt mye teiebær i år – jeg har iallefall aldri sett så mange av dem. (bor i Bodø – og her finner jeg ikke blåbær i år)

    • Helka Hilmari Wiksaas on 31. august 2014 at 01:13
    • Svar

    På øyene her i Nord er det bra med teiebær, og jeg plukker dem hver sommer. For teiebærmarmelade bruker jeg følgende fremgangsmåte: Bærene varmes opp til kokepunktet, og saften vil da skille seg ut. For å slippe å få med de relativt store steinene, siler man hele massen så steinene blir liggende igjen i silen. For å få med alt fruktkjøttet er det best å kna bærene mot silen med en sleiv. Det som kommer ut er ganske flytende, og her må man tilsette en god del certo (i pulverform) blandet med sukker. Strø på certo/sukkerblandingen litt etter litt og rør hele tiden så massen ikke klumper seg – helt til den ønskede tykkelsen er nådd, og søt den ytterligere etter behov – litt etter litt, for her må man smake seg frem. Dette er et tålmodighetsarbeide, men av de mange tilbakemeldinger jeg har fått, er det bryet verdt! Kjempegodt på vafler og som fyll i bløtkake!

Legg igjen en kommentar

E-post adressen din vil ikke bli offentliggjort.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.