Stikkord: glansvinger

Tiriltungeblåvinge 2011

Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) er blant våre vanligste blåvinger og finnes over hele landet. Det øverste bildet viser hvordan sommerfuglen ser ut på undersiden. Oversiden av vingene har litt forskjellig utseende etter hvilket kjønn det er. Det nederste bildet viser en variant av hunnens overside. Forholdet mellom blått og brunt kan variere noe. Hannen er ensfarget blå uten oransje …

Fortsett å lese

Sølvblåvingehunnen

Det er flere sølvblåvinger (Polyommatus amandus) som flyr rundt i Snipen om dagen, her er en av hunnene. Det øverste bildet viser undersiden av vingene med de karakteristiske tegningene for arten. Hunnen er ofte også noe mer brungrå i bunnfargen, mens hannen er mer ren grå (klikk her for å se forskjellen). Det nederste bildet …

Fortsett å lese

Engblåvinger

To engblåvinger (Polyommatus semiargus) sørger for å føre arten videre i blomsterenga ved Snipen idag.

To kløverblåvinger

En liten tur på enga i ettermiddag ga bra uttelling synes jeg. To kløverblåvinger (Glaucopsyche alexis) ble foreviget med kameraet. Jeg hadde nesten mistet troen på å finne noen av disse i år, men så dukket de altså opp. I tillegg viser de to individene tydelig variasjon i mønsteret på undersiden av bakvingen. Den øverste har …

Fortsett å lese

Oransjegullvinge

Oransjegullvinge (Lycaena virgaureae) er en sommerfugl i familien glansvinger (Lycaenidae). Den er vanlig på Østlandet og Sørlandet, på Vestlandet kun i indre strøk. Vingespenn 26-32 millimeter, og vertsplanten for larvene er vanligvis engsyre. Oransjegullvinge trives på blomsterrike enger, i skoglysninger og langs skogsveier med frodige veikanter hvor det samtidig kan finnes ly for vind. Flyvetiden er vanligvis fra juli til …

Fortsett å lese

Idasblåvinge

Idasblåvinge (Plebejus idas) er en vanlig art over hele landet, også i fjellet. Den trives på tørre enger og andre magre, åpne biotoper. Idasblåvinge har flyvetid fra slutten av juni til og med august. Vingespenn 21-28 millimeter. I felt er den vanskelig å skille fra sin nære slektning argusblåvinge. Idasblåvinge mangler en pigg på framskinnebeinet som argusblåvinge …

Fortsett å lese

Sølvblåvinge

Sølvblåvinge (Polyommatus amandus) trives på blomsterrike enger og bakker. I Norge finnes den hovedsaklig på Østlandet nord til Mjøsa, og den kan enkelte steder være forholdsvis vanlig innenfor sitt beskjedne, norske utbredelsesområde. Sølvblåvinge er i familien glansvinger (Lycaenidae) som alle andre blåvinger. Den har vingespenn på 31-36 millimeter. Larvens vertsplanter er som regel erteplanter som fuglevikke …

Fortsett å lese

Engblåvinge

Engblåvinge (Polyommatus semiargus) er forholdsvis vanlig i Eidskog. Den finnes i Norge nord til Bodø, men er mindre vanlig fra Trøndelag og nordover. På Vestlandet finnes den i indre fjordstrøk. Engblåvinge er en av blåvingene som hører hjemme i familien glansvinger (Lycaenidae). Den trives på blomsterrike og til dels fuktige enger, i kantvegetasjon langs skogsbilveier og i skoglysninger. Flygetiden er …

Fortsett å lese

Kløverblåvinge

Kløverblåvinge (Glaucopsyche alexis) er en lokal og ganske sjelden blåvinge i familien glansvinger (Lycaenidae). Den har utbredelsesområde på Østlandet nord til Hamar, noen enkeltfunn er også gjort på Sørlandet. At den er såpass sjelden stemmer bra med de observasjonene jeg har gjort i Eidskog. Det er nemlig ikke ofte jeg treffer på denne arten. Vingespennet …

Fortsett å lese

Vårblåvinge

Vårblåvinge (Celastrina argiolus) er desidert tidligst ute av blåvingene om våren. Allerede i slutten av april kan man treffe på denne arten, og da gjerne langs myrkanter eller i litt åpen skog hvor den trives best. Flyvetiden varer vanligvis ut juni måned. I Norge er vårblåvinge vanlig i lavlandet nord til Trøndelag. lenger nord er det kun gjort enkelte …

Fortsett å lese

Argusblåvinge

Argusblåvinge (Plebejus argus) er en ganske vanlig lavlandsart nord til Trøndelag. Den har flyvetid fra slutten av juni til utgangen av august, og larvenes vertsplanter er røsslyng, blokkebær og forskjellige erteplanter. Vingespenn 23-27 millimeter. I felt er den vanskelig å skille fra arten idasblåvinge. Et sikkert kjennetegn er at argusblåvinge har en liten pigg på …

Fortsett å lese

Tiriltungeblåvinge

Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) er en av våre vanligste blåvinger og den finnes over hele landet. Tidligere het den vanlig blåvinge, men fikk nytt navn i 2008 som mange andre sommerfugler. I den sørlige landsdelen, unntatt i fjellet, har den som regel to generasjoner i løpet av sommeren. Først i juni og juli, så i august …

Fortsett å lese

Myrblåvinge

Myrblåvinge (Albulina optilete) er ganske vanlig over hele landet bortsett fra ytre deler av Vestlandet. Den har flyvetid fra midten av juni til begynnelsen av august, og trives i forbindelse med våte enger, myrer og fuktig skog. På fjellet og i Nord-Norge finnes den også på tørrere steder. Vingespenn 23-29 millimeter. Hos hannen er vingeoversiden blålilla, …

Fortsett å lese

Grønnstjertvinge

Grønnstjertvinge (Callophrys rubi) tilhører familien glansvinger (Lycaenidae). Den er blant de aller første sommerfuglene som klekker om våren, flyvetiden er vanligvis fra begynnelsen av mai til slutten av juni. Den er vanlig i hele Sør-Norge, litt mer spredt i nord, men finnes over hele landet. Selv om den er vanlig kan den være vanskelig å få øye på. …

Fortsett å lese

Sankthansblåvinge

Sankthansblåvinge (Aricia artaxerxes) er temmelig vanlig nord til Målselv i Troms, men mangler i Rogaland og er sjelden i Hordaland. Vingespenn 26-31 millimeter, og vertsplanter for larver er storkenebb, særlig blodstorkenebb og skogstorkenebb. Flyvetiden er juni og juli i skoglysninger og på enger med storkenebb. Kjønnene er tilnærmet like. Vingeoversiden er brun med mer eller …

Fortsett å lese