Svartmeis
lat. Parus ater
eng. Coal Tit
Foringsplassen min ligger i nærheten av granskog med en god del gamle, høyvokste grantrær. I tilknytning til slik barskog finner vi ofte svartmeisen. Den kommer gjerne til foringsplasser om vinteren.
Svartmeisen er den minste av meisene våre. I forhold til kroppen er hodet ganske stort med en stor, hvit kinnflekk. Nakken er kraftig og går nesten i ett med ryggen. Som på bildet reiser den ofte en liten topp midt på hodet. I nakken har den en karakteristisk hvit nakkeflekk, og i motsetning til de andre meisene har den to vingestriper. Den øverste kommer litt dårlig frem på bildet, men den kan så vidt sees. Den har ikke mørkt brystbånd slik som blåmeis og kjøttmeis. Generelt er svartmeisen ganske fargeløs, men undersiden er en blanding av grå-beige-hvit. Ellers noe blågrå, hvit og svart.
Svartmeisen hekker helst i trehull, og den bruker gjerne fuglekasser. I løpet av sommeren har jeg som regel minst ett kull i en av mine kasser som er plassert i granskog. Flere detaljer om kasser til svartmeis kan du se på sidene mine om fuglekasser under hobbyprosjekter.
Antallet svartmeiser holder seg rimelig stabilt på vinterforingene mine, det vil si ca. 4-5 hver vinter. På selve foringsplassen er den lite sky, men svært kjapp i vendingene og vanskelig å fotografere. Den forsyner seg av forskjellige typer frø, nøtter, og brød, men spiser sjelden på brettet. Den tar helst maten med seg til et tre i nærheten og spiser den der for så å vende tilbake etter mer.
Foto: Snipen, Finsrud 2010