Ballblom
Lat. Trollius europaeus
Familie: Soleiefamilien
Ballblom er en flerårig plante i soleiefamilien som vokser i fuktige og næringsrike enger og fjellier over det meste av Norden. Ballblomen har en ganske rett, opptil 70 cm høy stengel, ofte med sidegreiner. Den blomstrer i juni og juli med 3 cm brede og kuleformede blomster, med 12-15 sterkt gulfargede begerblad som dekker hverandre som bladene på et kålhode. Innenfor begerbladene finner vi de litt bortgjemte, egentlige kronbladene.
Blomsten er svakt velluktende og trekker til seg insekter. Men ballblomen kan bare bli pollinert av blomsterfluer i slekten Chiastocheta, såkalte "ballblomfluer, og kan ikke formere seg uten disse fluene. De er små og kommer til mellom alle lagene av blomsterblader i ballblomen. Det er fire kjente Chiastocheta-arter i Norden. Ballblomfluene er på sin side helt avhengig av at larvene får spise blomsterfrø fra ballblomen. Denne typen gjensidig avhengighet kalles obligat mutualisme. Ballblom inneholder giftstoffet anemonol, så den får derfor stå i fred for beitedyr.
Ballblom trenger frodig eng eller skogsmark, og siden slik mark mange steder er oppdyrka, finnes ballblomen i dag helst i fjellområder og nordover i Norden. Den mangler lengst sør og vest i Norge, øst i Sverige og i indre Finland. Arten forekommer ellers i Europa, sørover helst i fjellstrøka, og i det vestlige Asia. Ballblom er fylkesblomst for Troms.
Foto: Snipen, Finsrud 2008
Kilde: Deler av teksten er hentet og oversatt fra Wikipedia