Trekryper
Lat. Certhia familiaris
Eng. Eurasian treecreeper
Tidligere i uka så jeg en trekryper på foringsplassen her i Snipen. Det var bare et kort besøk hvor den krøp opp og ned trestammene i raskt tempo før den forsvant igjen. Jeg smurte litt rent, usaltet matfett i noen sprekker i stammene, noe jeg har hørt at trekryperne liker. Håpet var at den ville finne tilbake til matfatet flere ganger slik at jeg kunne fotografere den.
Det tok noen dager før jeg endelig fikk et glimt av trekryperen igjen. Denne gangen var det også bare et kort besøk, men den forsynte seg i hvertfall i noen sekunder av fettet i trebarken, og jeg fikk også tatt noen kjappe bilder.
Trekryperen trives i litt tett skog, ofte med bartreinnslag. Jeg hører den noen ganger i skogen her, og jeg kom over et par som bygget rede i en barkelomme ved Billaelva. Ellers er den ganske anonym av seg og kan være vanskelig å få øye på. Ved stråtjenna møtte jeg en hel trekryperfamilie på tur en gang, da var det vesentlig mer lydytring.
Jeg laget en spesialkasse for trekryper for et par år siden. Skråskjært med inngangshullet inntil trestammen. Jeg hang den opp i granskogen noen hundre meter fra huset hvor jeg hadde hørt trekryperens diskret, tynne pip. Da jeg skulle sjekke kassa senere fant jeg ut at svartmeisen hadde okkupert den. To svartmeiskull så dagens lys i denne kassa, så overtok kjøttmeisen etter at åpningen hadde blitt utvidet litt.
Trekryperen er en artig fugl, så jeg håper den holder seg i nærheten av foringsplassen videre utover vinteren. I blandede meiseflokker vinterstid inngår det gjerne en trekryper, så jeg kan jo håpe.
Foto: Snipen, Finsrud 2010