Den største foringsplassen min ligger i skogkanten på nordsiden av låven. Her er det en liten lysning i blandingsskogen, og mange fugler ser ut til å trives her. Dessuten ligger den litt skjermet fra all aktiviteten på selve gården.
For å kunne studere fuglelivet ved foringsplassen på nært hold laget jeg for noen år siden en kamuflasjehytte. Den har vært flyttet litt på nå og da, men nå står den altså her ved denne foringa.
Hytta er ikke stor, den er laget på en europall som måler 80x120 cm. Takhøyden er snaut 150 cm., så det er ikke mulig å stå oppreist. Bredden på 80 cm. er akkurat nok til å sette opp et tripodstativ for fotografering. Foruten stativet er det plass til en sittekrakk, termos, og kaffekopp - ikke særlig mer. Men det holder egentlig i massevis for det jeg ønsker. Nemlig å studere fuglene på nært hold og for eventuell fotografering.
Selve konstruksjonen er som sagt en europall i bunnen påmontert et enkelt rammeverk laget med materialer i 2x4 tommer. Taket skrår noen grader til hver side for at vannet skal renne lett av. På innsiden av rammeverket har jeg spent opp en vannbestandig blendingsduk. Dette er en viktig del av kamuflasjen siden det ytre kamuflasjelaget består av et perforert plastmateriale, såkalt "mesh". Dette er det samme materialet som brukes til f.eks. reklamebannere som henger utenpå bygninger hvor man har behov for å se gjennom om det henger over vinduer. Det er også laget slik for at det skal være luftgjennomstrømming gjennom reklameseilet.
Materialet er i utgangspunktet hvitt, men det går an å få printet på et motiv slik som jeg har gjort. Men hvordan får man tak i kamuflasjemønster til dette? Ja, jeg brukte bare fantasien og undersøkte litt på nettet. Der fant jeg noen satelittbilder over kanadisk natur. Dette ble akkurat slik jeg hadde tenkt og passet utmerket til mitt bruk. De mørkere områdene på kamuflasjen er sjøer og vassdrag, og fjellformasjonene ga fin dybde i motivet. De naturlige fargene passet perfekt.
Motivet som skulle sitte utenpå veggene ble kjørt i ett helt stykke. Når dette var festet på strakk jeg en vanntett presenning over taket og litt utenfor yttersiden av veggene. Denne skulle ta av for vann som kom gjennom den øverste, perforerte duken, laget i samme materiale og motiv som veggene. Denne ble påmontert sist og jeg laget en pen brett rundt hele for finishens skyld. Når bannermaterialet er strammet rundt rammeverket slik jeg har gjort blir det ingen blafring når det blåser, slik det kan bli med et kamuflasjetelt.
Så skar jeg en åpning til kameralinsa, både gjennom blendingsduken og meshen. Den løse fliken bretter jeg innover og opp på objektivet når jeg fotograferer.
Hytta er ikke enkel å flytte rundt, den veier noen kilo. Men det går greit, jeg har tross alt flyttet på den flere ganger. Det er også mulig å demontere den og flytte del for del. Men hytta er i hvertfall lettere enn om jeg skulle lage veggene i tre og eventuelt male de kamuflasjefarget. Nå har den stått ute i vær og vind, året rundt i over tre år, og den er fortsatt like fin og hel.
Foto: Snipen, Finsrud 2010