Firfisle (Nordfirfisle)
Lat. Zootoca vivipara
Firfisle er sammen med stålorm de to eneste øgleartene som finnes i Norge. Den trives i forskjellige miljøer hvor den kan jakte på insekter og edderkopper. Ofte ser man dem lettest i solskinn, gjerne i forbindelse med kvisthauger eller annet virke på bakken. Her kan den lett stikke seg unna om det trengs. Ellers er utbredelsesdetaljene om firfisla i Norge dårlig kjent, men den finnes i alle landsdeler, men mangler muligens på deler av Vestlandet, og i deler av Nordland og Troms. I Finnmark ser den ut til å være vanligere igjen, og firfislene her er verdens nordligste krypdyr.
Som de fleste kjenner til kan firfisla "slippe" halen om den blir angrepet. Halen blir da liggende igjen å sprelle, mens firfisla selv kan klare å unnslippe. Etter en stund vokser halen ut igjen. Firfislas unger blir klekket ut i det hunnen legger eggene, altså en mellomting mellom å føde levende unger og å legge egg. Dette er en egenskap som er vanlig blant krypdyr som lever i kaldt klima. På denne måten får ungene et lite forsprang fordi de utvikles så lenge som mulig i hunnens kropp før de klekkes. Ungene er ensfarget mørke det første året, mens de fra ettårsalderen får en mer brunlig farge med tegninger. Om vinteren går firfisla i dvale.
Foto: Snipen, Finsrud 2010
