Foringsbrettet mitt er et ganske stort og åpent brett. Det krever litt mer rengjøring og snømåking enn et brett med tak, men det er fort gjort og lite arbeid sammenlignet med tiden jeg bruker på fuglekikkinga.

Fordelen med store matfat er at det ligner litt på bakkeforing, og mange fugler setter pris på det. Samtidig blir det mindre krangling om maten, og det er lettere å fotografere fugler som besøker brettet. Det er også vanskeligere for katter å snike seg innpå uten å bli oppdaget.

Jeg hører i blant at folk som mater fugler ikke liker at kråkefuglene tar det meste av maten på brettet. Det kan jeg godt skjønne. Nøtteskrike og skjære tømmer fort brettet om de får muligheten. For å unngå mye av problemet med dette gjør jeg et par småting. Jeg tar meg tid til å skjære brødterningene og annen fuglemat i veldig små biter. Det gjør det mer tidkrevende for kråkefuglene å ta maten til seg. For det andre legger jeg bare ut passende dagsrasjoner, og jeg oppholder meg som regel i nærheten av brettet en stund etter at maten er lagt ut. Siden kråkefuglene er langt mer sky enn småfuglene kommer de ikke til brettet før en god stund etter at jeg har gått.