Åkerriksa var tidligere en vanlig art i jordbrukslandskapet, og hannenes spesielle "kreks-kreks"-sang hørtes ofte fra åker og eng hvor vegetasjonen ga dem skjul og trygghet. Men mekanisering og effektivisering av landbruket har gitt arten særdeles vanskelige levevilkår, og fra begynnelsen av 1900-tallet har antallet åkerrikser gått dramatisk tilbake både i Norge og andre land, spesielt de vestlige. På 1990-tallet var det på det minste kun 20-40 par igjen i hele Norge. En liten oppgang i bestanden på 2000-tallet har dessverre vist seg å være kortvarig, og i 2005 var tallet igjen nede i bare 83 registrerte syngende hanner. Dette tilsier at åkerriksebestanden med rette kan kalles kritisk truet.
Egg/reir, og ungfugler får ofte hard medfart under slått og tresking. Med dagens intensive jordbruk har jordene blitt større og kantsonene mye mindre slik at mulighetene for å slippe unna og holde seg i skjul er liten. Særlig har teknikken med å slå fra ytterkantene og innover mot midten negativ innvirkning siden fugleungene vil forsøke å gjemme seg i åkeren. Til slutt er det ikke mer å gjemme seg i, og dødeligheten er stor når maskinene drar over den siste stripa. For et par uker siden hørte jeg åkerriksa sang i en åker på Tobøl. Hvordan det har gått med den og eventuell hekking vet jeg ikke, men her er et lydopptak fra nattsangerturen:
Åkerrikse, Tobøl i Eidskog, 2010. Varighet: 28 sek. Filstørrelse: 654kB
Åkerrikse er oppført i Norsk Rødliste over arter som står i fare for å dø ut i Norge. Den er i kategorien CR (kritisk truet).
Også i år fikk traneparet her hjemme frem en unge. Bare én gang på de siste seks årene har det vært mislykket hekking. Jeg var ekstra spent i år siden de måtte finne seg ny hekkeplass. Den forrige ble liggende alt for åpent etter hogsten nord for Nottjennet. Tranene forstyrres lett i hekketiden, og trives derfor best med godt skjul. Den nye hekkeplassen ligger fint til i nærheten, med både våtmark, skog og jorder. Bildet er tatt i grålysningen og viser den "lille" familien med traneungen i midten.
